Sibelius plasserte Finland på det musikalske verdenskartet med sine særpregede komposisjoner – som virkelig fanger atmosfæren i hans vakre hjemlands folkeeventyr, skoger og sjøer.

Sibelius levde lenger enn noen annen stor komponist. Men i 60-årsalderen mente han at han ikke hadde noe mer å si, og trakk seg til slutt tilbake for resten av livet.

Da Jean Sibelius ble født i 1865, søkte Finland og det finske folk ennå etter sin identitet og uavhengighet. Landet var en del av det russiske keiserdømmet, men nesten alle utdannede finner snakket svensk (en følge av at Finland fra middelalderen og frem til 1809 hørte inn under Sverige). Sibelius ble født i en svensktalende familie, og som ung måtte han begynne å lære finsk. Han studerte piano og fiolin før han ble opptatt ved Helsingfors Musikkinstitut. Der ble han en hengiven student for instituttets opplyste direktør, den finske pioneren og komponisten Martin Wegelius. Etter studiene reiste Sibelius til Berlin og Leipzig, og senere til Wien for å bygge videre på sin musikalske utdannelse.

Hjemme igjen begynte han, oppmuntret av komponisten og dirigenten Robert Kajanus, å skrive musikk som gjenspeilet den spirende ånden av finsk nasjonalisme: det ambisiøse verket Kullervo for solist, kor og orkester, inspirert av finsk mytologi, den mektige En saga samt Karelia-suiten, som var en hyllest til Karelen.

Milepæler 
Da Sibelius var 27 år gammel, giftet han seg med Aino Järnefelt – søster av en annen pionér innen finsk musikk, Armas Järnefelt – og ble utnevnt til professor ved Helsingfors Musikkinstitut. Senere fulgte to milepæler i hans karriere: Han komponerte Finlandia, en hymne til den finske nasjonens stolthet, og Symfoni nr. 1, den første i en rekke som gjorde ham kjent som en stor symfoniker. Mellom 1893–98 fødte Aino tre døtre, hvorav én døde to år gammel. Mellom 1903 og 1911 fikk paret ytterligere tre døtre. I årene frem til 1914 og utbruddet av første verdenskrig komponerte Sibelius mange av sine fineste verker, og hans ry spredte seg langt utover landets grenser. Han dirigerte musikken sin i mange store byer i Europa og ble også varmt mottatt i Amerika. Den første verdenskrig satte imidlertid en stopper for flere reiser.

Politisk kamp
I 1918 var det borgerkrig i Finland, og Sibelius risikerte å bli arrestert og kanskje til og med henrettet av «de røde». Men heldigvis overlevde han og fikk være med på å feire sitt lands lenge etterlengtede selvstendighet.

Sibelius fullførte sin Symfoni nr. 7 i 1924, da han var nesten 60 år gammel. Deretter skrev han den fantastisk stemningsfulle Tapiola samt fin scenemusikk til Shakespeares Stormen. Senere skrev han bare noen mindre stykker, og sluttet så brått å komponere. Den forventede Symfoni nr. 8 ble det aldri noe av, kanskje på grunn av depresjon og drikkevanene hans. Sibelius trakk seg rett og slett tilbake til sitt hjem i Järvenpää, ikke langt fra Helsingfors. Han overlevde annen verdenskrigs kaos og kunne glede seg over de æresbevisninger og hyllester han ble overøst med. Han døde fredfullt i sitt hjem i 1957.