|
Presenteres av
Afrikansk elefant
Loxodonta africana
Status Truet Levesett Familiegrupper Mankehøyde 1,6–4 m Lengde 6–7,5 m med snabelen Vekt 1,8–6,3 tonn Kjønnsmoden Hanner 10 år, hunner 11 år Paringstid Hele året Drektighetstid 22 måneder Antall unger 1, en sjelden gang tvillinger Tid mellom ungene 4–5 år Føde Gress, planter, blader, røtter Levetid 50–70 år Lang snabelDen lange snabelen er følsom, og har to bevegelige «fingre» lengst fremme til å gripe med. Hvor i verdenAfrikansk elefant lever i 37 land i Øst-, Sør- og Vest-Afrika, men bestandene blir stadig mer splittede, og dyrene tvinges til å leve i nasjonalparker og naturreservater. Kruger nasjonalpark i det nordøstlige Sør-Afrika er et slikt fredet område. Området er på 22000km2 og får vann fra sju store elver, blant annet Limpopo (Crocodile River). Det er også mange elver her som bare fører vann i noen årstider, som for eksempel Sisha, som tørker ut i vintermånedene. I 2004 kom det 1,3 millioner besøkende til nasjonalparken, og den var Sør-Afrikas mest populære turistmål.
Elefanten er verdens største landlevende dyr, men det har ikke beskyttet den mot menneskene. Den afrikanske elefanten er nesten blitt utryddet på grunn av jakt, men er nå fredet og lever i utvalgte områder.
Interessert i ville dyr? Prøv våre unike DVD-bøker som er fulle av fakta og dramatikk.
Elefantens tydeligste kjennetegn er selvsagt snabelen, som er en kombinasjon av en forlenget overleppe og nese. I snabelen sitter seks store muskelgrupper, men ingen ben, og hodeskallen må være svært sterk for å kunne holde snabelen oppe. Elefanten kan gripe med snabelen, og bruker den til mange forskjellige oppgaver, som for eksempel å plukke mat og løfte tunge gjenstander, men også til å kommunisere, suge opp støv og vann samt å puste.
Kjølende ører På savannen er det varmt, og godt med plagsomme insekter, men elefanten er godt rustet. Ved hjelp av snabelen spruter den støv og leire over kroppen for å bli kvitt de flere tusen parasittene og fluene som sitter der. I ørene er det et stort nettverk med blodkar, som utvider seg når det er varmt og avgir varme til omgivelsene. Effekten øker når elefanten vifter med ørene. Kanskje er dette forklaringen på hvorfor den afrikanske elefanten, som utviklet seg i et varmt klima, har større ører enn den indiske, som utviklet seg i et svalere miljø.
Grådighet Handelen med elfenben på 1700- og 1800-tallet førte til at elefanten nesten ble utryddet i Vest- og Sør-Afrika. For å redde elefanten opprettet man fredete områder, og dessuten sank prisene på elfenben etter første verdenskrig. Derfor levde det tross alt fem millioner elefanter i vill tilstand i 1950. På 1970-tallet økte etterspørselen etter elefenben igjen, og den ødeleggende jakten skjøt fart. Antall dyr sank til 1,3 millioner i 1979. Tyvjakten var svært intensiv på 1980-tallet, og i 1989 ble handel med elfenben forbudt. Da fantes det bare 600000 elefanter i vill tilstand, og slik er det fremdeles den dag i dag.
Konkurrenter I dag er tap av leveområder en enda større trussel mot elefanten enn jakten på elfenben. Afrikas befolkning øker, og menneskene tar over stadig mer av elefantens områder. Mennesker dyrker jorda, og da splittes elefantens utbredelsesområde opp i små «øyer». Hvis elefanten skal overleve på lang sikt, må man skape balanse mellom elefantens behov og befolkningens kulturelle, politiske og sosiale krav.
Bestill DVD-boksen Natural Killers – rovdyr i fokus i dag, og lær deg mer om verdens mest fascinerende rovdyr!
Del denne siden med andre:
|
|
|
|